Dag 1 "Se tog!"

Da er vi i gang:) Vi startet dagen med å henge opp en lapp om prosjektets fagområder og prosessmål. På denne måten har vi en påminnelse som vil hjelpe oss (studenter) og personalet i refleksjoner rundt temaarbeidet. Lappen inneholdt også bilde av et tog, noe som vekket interessen hos ett av barna som satt ved bordet. ”Se tog! Det er tog!”
Etter første måltid ble tre bøker om tog lagt frem på et bord på avdelingen. Barna viste straks interesse for disse. Tre av barna satt seg ned på et roligere sted, og leste i bøkene. De uttrykte også et ønske om at de voksne skulle lese teksten i bøkene. I dag har noen av barna vist interesse for faginnholdet vi har blitt tilbudt. Vi har fokus på at ingen må delta, men at alle skal ha mulighet.


Vi valgte å utføre et ”spill” for barna etter hvilestunden. Dette gjorde vi fordi få barn hadde kommet til barnehagen da vi i utgangspunktet hadde tenkt å gjennomføre ”spillet”. Vi ønsket at så mange som mulig skulle få mulighet til å delta. Spillet gikk ut på at vi ”spilte ut” praksisfortellingen som vi har basert temaarbeidet på. Vi satt oss ned på gulvet sammen med et barn. Vi tømte ut en kasse med togbanedeler, og begynte å bygge togbane. Vi gjennomførte ingen samling med barna i forkant. Grunnen til dette er at vi da kunne ha innskrenket barnas mulighet til å medvirke. Etter hvert strømmet flere og flere barn til. Togbanen vokste, og til slutt endte det med at 6 barn var delaktige. Vi tok utgangspunkt i barnas interesser for tog, og lekte med det sammen med barna.


I dette ”spillet” mener vi at barna gjorde læringserfaringer med at de selv kan velge om de ønsker å delta eller ikke. I forhold til spillet gjorde vi noen endringer. Vi hadde i utgangspunktet tenkt å spille ut praksisfortellingen ved å herme etter hverandre. Da vi kom inn på avdelingen var barna allerede godt i gang med togbanelek, så vi bestemte oss av den grunn for å sette oss ned og bygge. Vi spilte videre på barnas initiativ i stedet for å avbryte dem. Å avbryte barna ville vært i strid med grunnideen til temaarbeidet, barns medvirkning. Her opplevde vi at vi lett kunne havnet i ”grøften”, siden vi allerede hadde en liten ide om hvordan vi ville utføre spillet. Vi kunne lett ha avbrutt barna, og havnet i en formidlingspedagogisk tradisjon. Etter vår mening kan forberedelser ha to sider. De er viktige for å kunne improvisere, men de kan også føre til fastlåste rammer - som kan innskrenke barnas mulighet til medvirkning. Å finne denne balansen er utfordrende, men også spennende:)