Dag 5 Til biblioteket

I dag var vi klare for tur til biblioteket. 5 barn, 2 studenter og 1 ansatt la i vei oppover Mosidmoen. I sekken hadde vi pakket tog bøker som skulle leveres tilbake, mat og drikke. Lunsjen skulle spises ute i skogen i dag. Forventningsfulle barn og voksne ble på biblioteket møtt av en kjempehyggelig dame som tok imot de leste bøkene av barna. Etter at bøkene var levert, var det tid for å finne nye bøker om tog vi kunne låne med tilbake til barnehagen. Det ble også tid til å kikke litt i andre bøker. Etter endt besøk gikk turen ut i skogen for å finne en plass til å spise den medbrakte nisten. Når magene var mettet var vi skjønt enige alle sammen at det skulle bli godt å komme tilbake til barnehagen igjen.



Barna har i dag møtt faginnholdet helt konkret. Gjennom bøkene om tog vi leverte, og gjennom de nye bøkene om tog vi lånte med oss tilbake til barnehagen. Ettersom vi også jobber med fagområdet nærmiljø og samfunn fikk de også her en veldig konkret erfaring. Både det og være på biblioteket, og ikke minst turen bort. Der snakket vi om Hunsfoss pipa, og hva de laget på denne bedriften. Noen visste det, mens for andre var det en helt ny erfaring. Også når vi kom til brannstoasjonen var det en opplevelse for barna å få kikket inn vinduene hvor brannbilene stod. Det er viktig for barna å bli kjent med og delta i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet, fordi dette gir en slags nærhet til plassen vi bor.

Barna var veldig forventningsfulle når vi skulle på biblioteket. Vi måtte flere ganger kikke i sekken for å se om vi hadde fått med oss alle bøkene vi skulle levere. Her ble barnas innspil og rekasjoner tatt på alvor ved at barna fikk oppgaven med å lever tilbake de lånte bøkene. Her er læringserfarigene mange, det å være forsiktige med lånte ting, at alt vi har lånt må leveres tilbake og prosessen på biblioteket ved det å leverer tilbake, og det å låne med seg.

Ellers inne på biblioteket var det interressant og oppservere barna. De var mye mere roligere, snakket lavt, og satt stille i en god halv time med bøker. De hadde tydeligvis fått med seg hvilkne etiketter som gjaldt her.
Barna fikk lese i den boken de hadde lyst til.Her var det barnas innspill som påvirket hvilke bøker vi leste høyt for dem. Men det som var tydelig var at de nye bøkene vi fant om tog, nok var de som var mest interressante.



Som kulturformidlere fremstod som at vi var der for å finne nye bøker om tog, noe vi også gjorde. Samtidig glemte vi ikke å se etter hva barna viste interresse for. Vi leste høyt for de i de bøkene de selv valgte, og noen av de bøkene vi valgte å låne handlet ikke om tog. Jeg vil derfor påstå at barna hadde en god opplevelse fra besøket. Dette var også tydelig fordi barna satt å leste så lenge som de gjorde, og det var ingen som antydet at de ikke trivdes og ville gå.
Her kommer vi også inn under det andre fagområdet vi jobber med: språk, kommunikasjon og tekst. Dette fordi barna fikk viderutviklet sin begrepsforståelse gjennom bøkene vi leste og utforsket. De fikk også opplevelsen av å bruke et litt mer variert språk, gjennom nye ord og begreper knyttet til bøkene.

På gåturen frem og tilbake tok vi det også i barnas tempo. De fikk plukket pinner og utforsket det de hadde lyst til i naturen. Her vil jeg påstå at barna fikk medvirke i både tempo, hvem de skulle gå sammen med, og hva vi skulle kikke på.

De pedagogiske utfordringene som oppstod, var egentlig ikke så mange. Dette tror jeg har en sammenheng med at vi ikke hadde noen fastlåste planer, og en fastlåst tid vi måtte være tilbake til. Barna fikk ta det i sitt tempo og på deres initiativ. Tror og håper på at barna merket denne "friheten" de hadde på denne utflukten. Det kunne i hverfall tyde på det. Det var ingen av barna som klaget på at de var verken trøtte, slitne, tørste eller sultne.






I går reflekterte vi litt rundt organiseringen vår anngående den elektriske togbanen. Vi opplever at dette ikke fungerer så godt som vi ønsker. Det har vist seg at for barna er det like gøy å utforske delene av togbanesettet som å kjøre toget. Barn foretrekker konkreter, og de er viktige for at barn skal gjøre seg erfaringer.

Mange barn samler seg rundt togbanen, og vi mener at barna ikke får tilstrekkelig ro og konsentrasjon til å leke med togbanen. Barna bruker mye energi på å sikre seg deler, og passe på at ingen andre tar delene. Vi bestemte oss derfor for å prøve en annerledes organisering. Barna spurte etter togbanen. Da fortalte vi barna at de som ønsket, kunne bli med opp på hemsen, og leke med togbanen. Vi tok med oss en gruppe på 3 barn. Dette fungerte mye bedre. Toganesettet inneholder 2 lokomotiver, og mange vogner. De som ønsket å kjøre tog fikk mulighet til det, og de som ønsket å utforske delene fikk den muligheten. Barna så ut til å få mer ro og konsentrasjon om aktiviteten. Denne organiseringen fører til at alle barn som ønsker, får muligheten til å prøve. To av barna uttrykte at de ønsket å bli med på hemsen. De gikk rundt og utforsket området litt, før de deretter ville gå nd på avdelingen. Toget vekket ikke noen spesiell interesse hos disse barna i dag. De ble fulgt ned på avdelingen igjen.

En av guttene har fått tilbud om å prøve togbanen flere ganger i løpet av uken. Han sitter ofte ved siden av og observerer. På spørsmål om han vil prøve, har han sagt nei. De gangene han har svart nei har vi vært nede på avdelingen, dette kan kanskje ha noe med avgjørelsen hans å gjøre. I dag ble an med opp på hemsen. Han satte seg ned, og observerte en liten stund. Han fikk så spørsmål om han ville prøve, og svarte ja:) Han satt seg ned ved transformatoren og prøvde toget. Aktiviteten foregikk på et roligere sted, med færre barn, og mer tid og ro til å konsentrere seg. Det kan hende dette var det som skulle til for at han ønsket å prøve.