Dag 9. På barnas initiativ

Flere av dagene har vi vært nødt til å tilby barna faginnhold fra "idesekken" vår. Barna har ikke gitt oss klare indikasjoner på aktiviteter de ønsker seg i forhold til temaarbeidet. I dag derimot spurte ett av barna flere ganger om å få komme opp på hemsen for å kjøre med den elektriske togbanene. Vi tok dette barnets innspill og initiativ på alvor, som ble med på å påvirke innhold denne dagen. Og som alltid når ett barn har lyst til noe, er det som "ringer i vann". Da vil alle de andre også. Det var faktisk det som var tilfellet, alle barna var etter tur og orden oppe på hemsen for å kjøre med toget. Noen kjørte bare en runde eller to, mens andre nesten ikke fikk nok. Det var barna som bestemte hvor lenge de ville holde på. Tror barna her følte at de fikk medvirke i denne aktiviteten, fordi den var på deres initiativ og de fikk bestemme selv hvor lenge de ville holde på med denne aktiviteten.






Det som er interessant å se, er at det er like spennende for de yngste, som for de eldste barna. Man kan stille seg spørsmålet om hvorfor det er slik? Nok en gang tror jeg svarte er at barna selv få bestemme om det har lyst til aktiviteten, og hvor lenge det vil holde på. Her er det ingen av de voksne som går inn og bestemmer hvem som skal, eller hvor lenge aktiviteten skal pågå.
Tror med dette at barna kan bli mer selvstendige. Dette fordi at de tar sine egne avgjørelser, samtidig som de for anerkjennels av oss voksne på det. Dette er en bra læringserfaring å ta med seg, det å kunne stole på egne avgjørelser.

Det er dette som er og har vært den pedagogiske utfordringen under hele denne perioden. Hvor mye vi skal planlegge på forhånd, hvor mye vi skal styre barna, eller hvor mye barna skal bestemme selv. Hvor går grensen for medvirkning i læringsaktiviteter, og hvor går vi som voksne inn og styrer hele aktiviteten?