Barna har i tillegg til temaarbeid om tog, også et temaarbeid om en gutt fra Nepal. I dag tenkte vi å ta i bruk papptogene og knytte det til det andre temaet.Barna leker mye med papptogene, og de viser også interesse for temaarbeidet om gutten fra Nepal. Hensikten var å basere denne aktiviteten på barnas innspill, og sikre barns medvirkning. Jeg tenkte at denne aktiviteten ville bli utfordrende med hensyn til barns medvirkning. Aktiviteten var ment som en innledning til en samling. Bare dette legger føringer. Vi ønsket å "kjøre" tog til Nepal. Barna ga IKKE uttrykk for dette på forhånd. Så folkens: vi har kjørt i grøfta! Barns medvirkning betyr som tidligere nevnt ikke at barna skal bestemme alt, men de skal ha mulighet til å medvirke. Jeg tenkte at denne innledningen ville gå fint, siden vi satt på en sang som barna forbinder med disse samlingene. Dette fikk motsatt effekt, da barna gikk rett til samling og satt seg. De forstod ikke helt hvorfor de så skulle sitte i papptogene, og det forstår jeg veldig godt i ettertid. Så den ideen var ikke nøye gjennomtenkt fra min side.
Jeg tenker at mye spilte inn på denne aktiviteten. Bruk av sang fikk motsatt effekt, jeg var heller ikke tydelig nok som leder. Jeg var redd for at om jeg styrte for mye så ville jeg sette grenser for barns medvirkning. Aktiviteten viste at barna hadde trengt en tydeligere leder. Så dette var en utfordrende aktivitet å tilby barna. Det endte med at jeg måtte inn og styre mye, hensikten for aktiviteten var å innlede til samling, så dette satt allerede noen rammer. Barna fikk mulighet til å velge om de ville bli med, de som ville fikk en billett til Nepal. Barna valgte å delta, men de gikk fort lei. Lite forberedelse av barna og for mye voksenstyring av leken var nok med på å kjøre denne aktiviteten i grøfta. Jeg forstår godt at barna ikke opplevde dette som veldig interessant.
Måten det ble gjennomført på kunne nok vært bedre med tanke på barns medvirkning. Barna var ikke veldig forberedt på hva som skulle skje, og det ble fort formidlingspedagogikk for å ro det i land. Barna gikk fort lei. Det er det fine med denne aldersgruppen: om man tilbyr dem noe de ikke er interessert i, så går de:) De blir ikke sittende bare for å være hyggelige. Det var interessant å gjennomføre noe som barna ikke var så interessert i. Ideen kom ikke fra noen av barna, men fra voksne som tenkte at dette var lurt. Mangel på lytting til barnas interesser gjorde at dette ikke ble vellykket. Men det fine med å "kjøre i grøfta" på denne måten, er at man får mye materiale og reflektere over. Temaarbeidet har gått bra så langt, vi har vært veldig bevisste på å sikre barns medvirkning i aktivitetene vi tilbyr barna. Men vi lærer også av våre feiltrinn. Jeg føler i hvertfall jeg har lært mye i dag:)
Senere på dagen gikk det litt bedre. Vi rullet ut papir på gulvet og la frem fargesaker. Det å kunne tegne på "gulvet" så ut til å være spennede. Mange barn srømmet til. Og mange valgte å tegne tog:) Barna tegnet, og noen uttrykte etterhvert at nå var de ferdige. Det som er gøy å se er at barna vet at de har mulighet til å medvirke. I begynnelsen av temaarbeidet så de spørrende på oss og lurte på om de kunne avslutte aktiviteten. Vi er jo voksne som ikke er der til vanlig, så det har nok mye og si. Nå er de mer trygge og bestemte når de sier: Jeg er ferdig.
Etter tegneaktiviteten var det tre barn som valgte å bygge togbane:)
Den virkelige pedagogiske utfordringen i dag var det temaarbeidet omhandler. Nemlig barns medvirkning i læringsaktiviteter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar