Denne praksis perioden går mot slutten. I den anledning tilbydde vi 6 barn å reise et lite stykke av Sørlandsbanen. Da spørsmålet kom var det ingen av barna som svarte nei. Alle ville være med.
Vi var bevisste på at det var vi voksne som foreslo denne turen. Vi tilbydde de et faginnhold som selvfølgelig var ut ifra den interessen barna har vist. Vår mening var å gi barna en konkret erfaring av hva hele denne praksisperioden har bygget på: Tema tog.
Den første etappen gikk med bil til tog stasjonen. Der ble 6 forventningsfulle barn stående å vente 3 kvarter før toget skulle komme (det gjelder å være ute i god tid:)). Her måtte vi forandre litt på det opplegget vi i utgangspunktet hadde tenkt. Opplegget vårt var i spise ved endestasjonen, men siden vi hadde så god tid, bestemte vi oss for å spise før vi gikk om bord. Etter at maten var vell nede i magen, stilte vi oss på perrongen. Tuuut tuuut hørte vi, og toget kom. Etter litt om og men var vi på plass i setene våre. Alle rigget seg til og vi voksne var klare for å svare på alle spørsmålene som måtte komme. Men slik ble det ikke. Barna satt helt stille i full konsentrasjon og bare kikket med en halv åpen munn. Her var det mange nye inntrykk som måtte oppleves. Læringserfaringene for både oss voksne og barna var her enorme. Barna oppserverte toget som kjørte inn i tunnelen, ut av tunnelen, over bro, konduktøren som tok i mot billettene, dører som gikk opp og alle de fremmede menneskene som satt i hvert sitt sete. Vi voksne læret at barna trenger tid til å oppleve, at spørsmålene mest sannsynlig kommer ved en senere anledning, vi bare må smøre oss med tålmodighet.
Vell fremme ved ende stasjonen fikk barna her tid til å utforske det de hadde lyst til. Vi kikket på toget vi hadde kjørt med, fant ut at tog skinnene var litt større enn de som barna lekte med i barnehagen, studerte perrongen og så når toget reiste igjen. Til slutt gjenstod det bare å kikke inne på selve stasjonen. Det er akkurat dette som er så genialt når man tar med seg en liten gruppe med barn på tur. Man for tid og anledning til å spille med på innspillene som barna kommer med underveis. Dette viste seg også når vi var ferdige på stasjonen og gikk for og inspiserer byen litt. Her var det både heisekraner, gravemaskiner, rør og fontener barna viste interesse for å utforske. Det var helt utrolig å se gleden og fryden barna gav uttrykk for når de fikk tid og anledning til å se nærmere på det som interesserte de akkurat her og nå. Det er ikke bare i de formelle læringssituasjonen barna lærer, man må aldri glemme den uformelle læringssituasjonen, som i de fleste tilfellene er på barnas initiativ.
Veien tilbake til barnehagen skulle foregå i buss. Dette var selvfølgelig også ett av de store høydepunktene denne dagen. Seks barn og fire slitne voksne fikk plass og nesen vendte hjemover. Også her var barna ganske så tause. Dette kan nok forklares med at de for det første var trøtte, og for det andre at også her var det som på toget, mang nye inntrykk.
Ved ankomst barnehagen begynte spørsmålene å komme fra barna . Da hadde mest sannsynelig inntrykkene satt seg litt dypere. Enkelte gikk også bort til begrepstavlen for å vise bilder av det de hadde opplevd.
Pedagogiske utfordringer var nok organiseringen i forkant av turen. Her tenker jeg på planleggingen av hvor mange barn man skal ta med, hvilke barn man skal ta med, hvem voksne og bestilling av diverse billetter.
Man kan vel i ettertid diskuterer barnas medvirkning i en slik aktivitet. Men som sagt bygget denne turen på hva barna har vist interesse for, selv om de ikke direkte har foreslått tog tur. Barna kunne også fått delta mer aktivt i planleggingen av turen. Med våre 13 dager i praksis denne perioden har vi vært nødt til å organisere enkelte aktiviteter utenfor barnehagen, og slik ble det denne gangen, med denne turen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar