Dag 8 Male papptog

I dag har vi spilt videre på barnas innspill fra i går om å male toget. Vi tok med oss papptogene ut, og diverse nødvendig materiale. Barna viste fort interesse for maletilbudet. De barna som ønsket å male fikk mulighet. Vi valgte å la en liten gruppe male om gangen. Dette for å sikre nok tilgjengelige voksne for barna og nok ro og konsentrasjon om aktiviteten. Barna var engasjerte, de utforsket malingen med hendene, og de blandet farger. To av barna viste ikke noe særlig interesse for malingen, og det var helt i orden:)

En av de yngste så ut til å synes at utforsking av maling med hendene var mer meningsfylt enn selve malingen. Å male på bakken ble også testet ut:) Vi lot barnet utforske malingen. Barnet så ut til å like erfaringen med at en pensel med gul maling som røres rundt i rød maling gir oransj maling:)

Som kulturformidler ønsker vi å drive temaarbeidet om tog videre. Dette mener vi å ha oppnådd i dag. Aktiviteten var et konkret ønske fra barna. Vi ønsker også å gi alle barna mulighet til å delta. Vi kan vel si at det er et av læremålene for vår egen del. Vi ønsker selv å lære denne tankegangen og føle oss trygge på den som arbeidsmetode.

Personalet på avdelingen er med på å gjøre dette temaarbeidet lærerikt. De er svært samarbeidsvillige:) De er ikke redde for å prøve noe nytt, eller stille spørsmål ved egne handlinger. De lar oss prøve og feile, og stiller seg selv til disposisjon. Vi opplever et samarbeid preget av gjensidighet og respekt. Vi lærer av hverandre:)

Aktiviteten vi tilbød barna i dag kan kalles formingsaktivitet. Denne type aktivitet kan ofte preges av å være voksenstyrt og produktorientert. Ofte har voksne klare føringer hvor hvordan aktiviteten skal foregå, og hvordan produktet skal se ut. Vi mener ikke at føringer er negative, men man må tenke over hvorfor man har dem. En formingsaktivitet trenger noen føreringer etter vår mening. Vi valgte som tidligere nevnt å la en liten gruppe barn male av gangen. Vi gjorde det også slik at hver farge hadde hver sin pensel, så kunne barna bytte seg i mellom. Dette kan kanskje begrunnes ut i fra funksjonell fiksering, og at voksne har mer behov for system enn barn? Penselordningen skled litt ut på slutten, da barna fant det mer interesant å blande farger i stedet for å male. Men hva gjorde vel det? Satt på spissen ville vi ha frarøvet barna en læringsmulighet dersom vi hadde stoppet det. Da vi pratet sammen i forveien om aktiviteten var vi veldig klare på at det var barna som ønsket å male toget, og at de skulle få gjøre et på sin måte. Vi satt oss ingen mål for hvordan toget ville bli. Dette gjorde noe med vår tankegang, vi var ikke så styrende på barnas aktivitet som vi ville vært om vi hadde hatt et produktmål. Under aktiviteten pratet vi om hvor lett det er å havne i "grøften" med en slik formingsaktivitet. Selv opplevde vi at aktiviteten var preget av engasjement og konsentrasjon hos barna. Som voksne var vi tilgjengelige for barna, rolige, og vi lot barna male toget slik de ønsket. De barna som ville fikk mulighet. Vi var bevisste på føringene vi la for aktiviteten, og vi mener vi klarte å ivareta barns medvirkning i denne aktiviteten:)