Dag 7. Papptog

I dag har barna fått være med å lage tog av pappesker. Det hele begynte med at vi tok inn to flate pappesker på avdelingen. Dere tror rett, vist dere tror at ”det ble liv i leiren” da!! Alle ville se hva som skjedde, og vi spurte barna hva vi skulle lage av disse. Svarene kom fort: ”tooooog!”. Dette hadde nok en viss sammenheng med at de akkurat hadde lekt tog, og laget tog billetter. Leken gikk ut på at to barn satt seg på benene til en voksen. Den voksne beveget benene opp og ned samtidig som hun sang: tøffe tøffe toget... Barna hoppet opp og ned imens de smilte og lo. De uttrykte med hele kroppen at dette var morsomt. Flere barn strømmet til, og det ble ikke plass til alle. Dette løste den voksne med å tilby barna å lage billetter. Barna opplevde dette som meningsfylt, og fulgte med for å finne papir. Barna fikk hver sin røde rektangelformet billett med tegning av et tog. Før den humpete togturen startet igjen, ba den voksne barna om å vise billetter, som hun så "klippet" med en klesklype:)

Det som er gøy å se, er at når barna blir tilbytt noe nytt, her pappeskene, bygger de videre på den leken som de avsluttet noen minutter før. Her var det rett og slett barnas innspill og reaksjoner på det materialet som ble tilbudt, som påvirket hva vi skulle lage. Vi hadde på forånd diskutert at vist barna foreslo at vi skulle lage hytte, hus eller lignende av disse eskene, var det det vi kom til å gjøre. Det er akkurat i slike situasjoner man kan lytte til hva barna er opptatte av, også gjøre det som de foreslår. Det er dette jeg vil påstå er barns medvirking.
Faginnholdet som ble tilbudt her, er hva vi skal lage av to flate pappesker. Her var det nesten bare fantasien som satte grenser.
Etter en del om og men, litt armer og bein, og 2 ruller med tape stod to ferdige papp tog plassert midt på avdelingen. Barna hoppet selvfølgelig rett oppi. Men med en liten toddler kropp var det ikke så lett å stige over kanten, uten å ødelegge hele esken. ”Vi må ha dør”, var det ett av barna som foreslo. Slik ble det også. Med saks, og litt muskler var også dørene på plass. Læringserfaringene i denne situasjonen for barna er at de blir hørt og tatt på alvor. De ble med dette medhjelperer i denne aktiviteten. Også det å kunne utvikle noe sammen med barna, høre på hva de foreslår for så å prøve det ut i praksis, er med på å gi barna en god opplevelse av hele aktiviteten. Her kunne vi også lett ha gått i fellen, ved å lage alt ferdig på forhånd, på den måten vi tror barna kom til å like det, uten å spørre de først. Da ville barna blitt passive forbrukerer av et ferdigstilt produkt som de ikke hadde hatt noen medvirkning på.

Pedagogiske utfordringer som oppstod underveis var noen. Det første jeg tenker på er hvor mye man skal veilede eller styre barna uten at det ikke blir for mye. Det er en fin balansegang der på hvor mange føringer man kan legge uten at det ikke blir medvikning for barna. Dette synes jeg var litt vanskelig i forhold til at toget burde ha et lokomotiv. Her havnet vi nok litt i ”grøfta” ved at det var vi voksne som foreslo hvordan lokomotivet burde se ut. Vi glemte nok ikke å spørre barna, vi hørte bare ikke helt etter hva de foreslo. Hvorfor vi ikke gjorde det, har jeg ikke helt svaret på, men vi ble nok litt revet med vi også, det var jo så gøy. Lokomotiv med pipe ble det, noe som også ble kjempe populært. De kunne jo krype inn i det, under pipen, og gjømme seg der!
Alt i alt hadde vi en kjempefin tid sammen med barna deres i dag. Dette så vi helt tydelig ved at ALLE var med. Avdelingen var full av latter, lek og det var ingen som ikke ville være med.
Den ene ”vogna” ble totalt ødelagt, men heldigvis har vi noen ekstra. Så i morgen blir det etter barnas innspill maling av toget.