Dag 13. Togtur til byen, og siste dag av temaarbeidet....

Da vi kom til barnehagen i dag morges var barna som skulle på togtur veldig ivrige. Det ble mye snakk om togtur etter vi var tilbake med første gruppe i går. Barna pratet om hva de hadde sett på togturen, lekte med togsettet og brukte begrepstavlen, og dette var nok med på å styrke forventningene til barna vi hadde med oss i dag.

Været vi fikk i dag var stikk motsatt av i går. Det regnet og var litt kjølig. Vi bestemte oss av den grunn for å møte opp ved toget litt senere, og heller spise niste på jernbanestasjonen i byen. Barna var veldig engasjerte. De pratet om tog, hva som kunne skje på toget, hvordan vi skulle komme oss dit, hvem som skulle med. De sprang mot porten da vi var klare for å gå. I dag hadde vi med oss fem barn, ett mindre enn i går. Også i dag var barna stille og konsentrerte under togturen. Bortsett fra en av guttene som hadde mange spørsmål om tog. Var dette et passasjertog eller et godstog lurte han...Det så ut som om barna mottok mange inntrykk i dag. Barna fikk utdelt billettene sine, og det var stor stas:) Disse holdt barna i hånden til vi kom tilbake til barnehagen:) Været gjorde at turen ble annerledes enn i går, men absolutt like vellykket. I stedet for å kikke rundt i byen, ble vi på jernbanestasjonen. Vi spiste på cafeen, og gikk senere for å utforske ventehallen. Disse stolene var spennende for barna. De henger sammen på en rekke, og som barna selv oppdaget så vugger de ganske godt frem og tilbake når man småhopper på dem.



Barna var også veldig opptatte av bussen. De viste at vi skulle ta en gul buss tilbake til barnehagen, og de er det ganske mange av i byen. De spurte stadig om det var "den" bussen vi skulle ta, når det kjørte en forbi. Barna så ut til å like bussturen også. De kommenterte hver gang bussen stoppet. "Nå stoppa an igjen". "Oi, så mange som kom på" fikk vi også høre. På bussturen fikk barna også se hvor togskinnene går. Ved flere anledninger kjører bussen ved siden av jernbanelinjen. Vel tilbake i barnehagen delte barna opplevelsen sin med de andre. Et av barna videreførte en erfaring hun gjorde i dag, til leken. Hun hentet legofigurer som hun stilte opp på rad, og fant frem et rekkverk. Hun satte en bygning bak rekkverket. "De venter på toget", sa hun bestemt. Akkurat slik vi hadde gjort noen timer i forveien.


Barna engasjerte seg i faginnholdet vi tilbød dem. Barna som fikk mulighet til å bli med på togtur, valgte å benytte seg av den. Som kulturformidlere hadde vi voksne et ønske om å tilby barna en konkret erfaring med tog. Temaarbeidet har pågått i to og en halv uke, og vi ønsket å gi barna en konkret erfaring med det de har vist interesse for.

Når det gjelder pedagogiske utfordringer blir mye likt som i går. Billettbestilling i forkant, og ikke minst å avgjøre hvem som skulle få muligheten var en av de store utfordringene. Ellers har vi virkelig fått klødd oss i hodet med tanke på barnesete montering:) Det virker som at hvert enkelt sete har sin særegne monteringsmetode. Men, vi rakk toget, og barna så ut til å ha opplevd en dag med mange opplevelser.



I dag var også vår siste dag med temaarbeidet, og aller siste dag med praksis i førskolelærer utdanningen. Det var vemodig. Denne perioden har gått så utrolig fort..! Vi avsluttet praksisen med togsjokoladekake:) Og den var god!

Praksisperioden har vært enormt lærerik for vår del. Vi har fått erfaringer med barns medvirkning i læringssituasjoner, og vi har blitt bedre til å tenke: Hvorfor ikke? Og: er det barns medvirkning i det vi gjør nå?
Personalet har vært helt fantastiske. De er ikke redde for å prøve noe nytt,og de tar ikke seg selv høytidelig i det hele tatt:) Det er ekstra motiverende for oss som studenter å være på en avdeling der man blir tatt på alvor, og hvor alle kan komme med innspill som vil bli hørt.

Foreldrene har vi ikke truffet så mange ganger, grunnet tidspunktet vi er på avdelingen. Vi har vært der mellom 9 og 2 for å kunne ta i bruk denne kjernetiden til temaarbeidet. Foreldrene har stilt seg positive til dette temaarbeidet, og togturen:) Det setter vi veldig pris på.
Det er leit at denne praksisperioden er over. Vi har lært utrolig mye, og hatt mange fine opplevelser sammen med barn og voksne. Vi har blitt utfordret på vår egen tankegang og holdninger, og avslutter dette temaarbeidet med enda mer kunnskap om barns medvirkning. Nå gjenstår rapportskriving frem til slutten av mai måned. Ved hjelp av denne bloggen har vi tatt vare på mye nyttig informasjon til rapporten.

Takk for oss! :)

Dag 12. "Nå kommer toget"

Denne praksis perioden går mot slutten. I den anledning tilbydde vi 6 barn å reise et lite stykke av Sørlandsbanen. Da spørsmålet kom var det ingen av barna som svarte nei. Alle ville være med.
Vi var bevisste på at det var vi voksne som foreslo denne turen. Vi tilbydde de et faginnhold som selvfølgelig var ut ifra den interessen barna har vist. Vår mening var å gi barna en konkret erfaring av hva hele denne praksisperioden har bygget på: Tema tog.
Den første etappen gikk med bil til tog stasjonen. Der ble 6 forventningsfulle barn stående å vente 3 kvarter før toget skulle komme (det gjelder å være ute i god tid:)). Her måtte vi forandre litt på det opplegget vi i utgangspunktet hadde tenkt. Opplegget vårt var i spise ved endestasjonen, men siden vi hadde så god tid, bestemte vi oss for å spise før vi gikk om bord. Etter at maten var vell nede i magen, stilte vi oss på perrongen. Tuuut tuuut hørte vi, og toget kom. Etter litt om og men var vi på plass i setene våre. Alle rigget seg til og vi voksne var klare for å svare på alle spørsmålene som måtte komme. Men slik ble det ikke. Barna satt helt stille i full konsentrasjon og bare kikket med en halv åpen munn. Her var det mange nye inntrykk som måtte oppleves. Læringserfaringene for både oss voksne og barna var her enorme. Barna oppserverte toget som kjørte inn i tunnelen, ut av tunnelen, over bro, konduktøren som tok i mot billettene, dører som gikk opp og alle de fremmede menneskene som satt i hvert sitt sete. Vi voksne læret at barna trenger tid til å oppleve, at spørsmålene mest sannsynlig kommer ved en senere anledning, vi bare må smøre oss med tålmodighet.




Vell fremme ved ende stasjonen fikk barna her tid til å utforske det de hadde lyst til. Vi kikket på toget vi hadde kjørt med, fant ut at tog skinnene var litt større enn de som barna lekte med i barnehagen, studerte perrongen og så når toget reiste igjen. Til slutt gjenstod det bare å kikke inne på selve stasjonen. Det er akkurat dette som er så genialt når man tar med seg en liten gruppe med barn på tur. Man for tid og anledning til å spille med på innspillene som barna kommer med underveis. Dette viste seg også når vi var ferdige på stasjonen og gikk for og inspiserer byen litt. Her var det både heisekraner, gravemaskiner, rør og fontener barna viste interesse for å utforske. Det var helt utrolig å se gleden og fryden barna gav uttrykk for når de fikk tid og anledning til å se nærmere på det som interesserte de akkurat her og nå. Det er ikke bare i de formelle læringssituasjonen barna lærer, man må aldri glemme den uformelle læringssituasjonen, som i de fleste tilfellene er på barnas initiativ.
Veien tilbake til barnehagen skulle foregå i buss. Dette var selvfølgelig også ett av de store høydepunktene denne dagen. Seks barn og fire slitne voksne fikk plass og nesen vendte hjemover. Også her var barna ganske så tause. Dette kan nok forklares med at de for det første var trøtte, og for det andre at også her var det som på toget, mang nye inntrykk.
Ved ankomst barnehagen begynte spørsmålene å komme fra barna . Da hadde mest sannsynelig inntrykkene satt seg litt dypere. Enkelte gikk også bort til begrepstavlen for å vise bilder av det de hadde opplevd.
Pedagogiske utfordringer var nok organiseringen i forkant av turen. Her tenker jeg på planleggingen av hvor mange barn man skal ta med, hvilke barn man skal ta med, hvem voksne og bestilling av diverse billetter.
Man kan vel i ettertid diskuterer barnas medvirkning i en slik aktivitet. Men som sagt bygget denne turen på hva barna har vist interesse for, selv om de ikke direkte har foreslått tog tur. Barna kunne også fått delta mer aktivt i planleggingen av turen. Med våre 13 dager i praksis denne perioden har vi vært nødt til å organisere enkelte aktiviteter utenfor barnehagen, og slik ble det denne gangen, med denne turen.

Dag 11. Begrepstavle

I dette temaarbeidet har vi valgt å ha fokus på 2 fagområder: Nærmiljø og samfunn, og Språk, kommunikasjon og tekst. Aktiviteten vi tilbød barna i dag kan knyttes opp til sistnevnte fagområde i rammeplanen. Ett av prosessmålene i dette fagområdet sier at: barnehagen skal bidra til at barna videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd.

I dag tok vi med oss noen av barna opp på hemsen til det elektriske togbanesettet. Barna fikk selv bestemme om de ønsket å bli med. Vi hadde ikke mulighet til å ta med alle. Barna som ble med på hemsen valgte selv hva de ville leke med. Vi tok bilder av gjenstandene som barna viste interesse for. Disse bildene skrev vi ut senere på dagen. Bildene ble laminert og vi skrev ut lapper med navn på hver gjenstand. Barna som ønsket det, var med på å henge opp bildene og lappene. Et av barna mente vi måtte henge den opp på veggen. Begrepstavlen fikk plass under trappen,i barnas høyde. Bildene og lappene er festet med tavletyggis, og barna kan ta dem av og flytte på dem slik de selv vil. Selve påfestingen av lappene ble litt voksenstyrt, for at bildene skulle få tilhørende navn.

Barna viste interessse for bildene. De førte til snakk om togbanen, og hvor den har vært plassert. Barna kikket lenge på bildene, før vi festet dem til tavlen. Gjennom temaarbeidet har barna fått førstehåndserfaringer med dette togsettet. Det er ikke noe mål at barna skal kunne alle ordene. Vi har tatt i bruk disse ordene i lek med barna, og vi ønsker at de skal få muligheten til å kjenne på og bruke disse ordene. Men vi krever ikke at de skal kunne dem. Dette målet er som sagt et prosessmål, og ikke et læringsmål slik vi finner i skolen.

Dag 10. Togtur til Nepal

For en interessant dag!
Barna har i tillegg til temaarbeid om tog, også et temaarbeid om en gutt fra Nepal. I dag tenkte vi å ta i bruk papptogene og knytte det til det andre temaet.Barna leker mye med papptogene, og de viser også interesse for temaarbeidet om gutten fra Nepal. Hensikten var å basere denne aktiviteten på barnas innspill, og sikre barns medvirkning. Jeg tenkte at denne aktiviteten ville bli utfordrende med hensyn til barns medvirkning. Aktiviteten var ment som en innledning til en samling. Bare dette legger føringer. Vi ønsket å "kjøre" tog til Nepal. Barna ga IKKE uttrykk for dette på forhånd. Så folkens: vi har kjørt i grøfta! Barns medvirkning betyr som tidligere nevnt ikke at barna skal bestemme alt, men de skal ha mulighet til å medvirke. Jeg tenkte at denne innledningen ville gå fint, siden vi satt på en sang som barna forbinder med disse samlingene. Dette fikk motsatt effekt, da barna gikk rett til samling og satt seg. De forstod ikke helt hvorfor de så skulle sitte i papptogene, og det forstår jeg veldig godt i ettertid. Så den ideen var ikke nøye gjennomtenkt fra min side.

Jeg tenker at mye spilte inn på denne aktiviteten. Bruk av sang fikk motsatt effekt, jeg var heller ikke tydelig nok som leder. Jeg var redd for at om jeg styrte for mye så ville jeg sette grenser for barns medvirkning. Aktiviteten viste at barna hadde trengt en tydeligere leder. Så dette var en utfordrende aktivitet å tilby barna. Det endte med at jeg måtte inn og styre mye, hensikten for aktiviteten var å innlede til samling, så dette satt allerede noen rammer. Barna fikk mulighet til å velge om de ville bli med, de som ville fikk en billett til Nepal. Barna valgte å delta, men de gikk fort lei. Lite forberedelse av barna og for mye voksenstyring av leken var nok med på å kjøre denne aktiviteten i grøfta. Jeg forstår godt at barna ikke opplevde dette som veldig interessant.

Måten det ble gjennomført på kunne nok vært bedre med tanke på barns medvirkning. Barna var ikke veldig forberedt på hva som skulle skje, og det ble fort formidlingspedagogikk for å ro det i land. Barna gikk fort lei. Det er det fine med denne aldersgruppen: om man tilbyr dem noe de ikke er interessert i, så går de:) De blir ikke sittende bare for å være hyggelige. Det var interessant å gjennomføre noe som barna ikke var så interessert i. Ideen kom ikke fra noen av barna, men fra voksne som tenkte at dette var lurt. Mangel på lytting til barnas interesser gjorde at dette ikke ble vellykket. Men det fine med å "kjøre i grøfta" på denne måten, er at man får mye materiale og reflektere over. Temaarbeidet har gått bra så langt, vi har vært veldig bevisste på å sikre barns medvirkning i aktivitetene vi tilbyr barna. Men vi lærer også av våre feiltrinn. Jeg føler i hvertfall jeg har lært mye i dag:)

Senere på dagen gikk det litt bedre. Vi rullet ut papir på gulvet og la frem fargesaker. Det å kunne tegne på "gulvet" så ut til å være spennede. Mange barn srømmet til. Og mange valgte å tegne tog:) Barna tegnet, og noen uttrykte etterhvert at nå var de ferdige. Det som er gøy å se er at barna vet at de har mulighet til å medvirke. I begynnelsen av temaarbeidet så de spørrende på oss og lurte på om de kunne avslutte aktiviteten. Vi er jo voksne som ikke er der til vanlig, så det har nok mye og si. Nå er de mer trygge og bestemte når de sier: Jeg er ferdig.
Etter tegneaktiviteten var det tre barn som valgte å bygge togbane:)


Den virkelige pedagogiske utfordringen i dag var det temaarbeidet omhandler. Nemlig barns medvirkning i læringsaktiviteter.

Dag 9. På barnas initiativ

Flere av dagene har vi vært nødt til å tilby barna faginnhold fra "idesekken" vår. Barna har ikke gitt oss klare indikasjoner på aktiviteter de ønsker seg i forhold til temaarbeidet. I dag derimot spurte ett av barna flere ganger om å få komme opp på hemsen for å kjøre med den elektriske togbanene. Vi tok dette barnets innspill og initiativ på alvor, som ble med på å påvirke innhold denne dagen. Og som alltid når ett barn har lyst til noe, er det som "ringer i vann". Da vil alle de andre også. Det var faktisk det som var tilfellet, alle barna var etter tur og orden oppe på hemsen for å kjøre med toget. Noen kjørte bare en runde eller to, mens andre nesten ikke fikk nok. Det var barna som bestemte hvor lenge de ville holde på. Tror barna her følte at de fikk medvirke i denne aktiviteten, fordi den var på deres initiativ og de fikk bestemme selv hvor lenge de ville holde på med denne aktiviteten.






Det som er interessant å se, er at det er like spennende for de yngste, som for de eldste barna. Man kan stille seg spørsmålet om hvorfor det er slik? Nok en gang tror jeg svarte er at barna selv få bestemme om det har lyst til aktiviteten, og hvor lenge det vil holde på. Her er det ingen av de voksne som går inn og bestemmer hvem som skal, eller hvor lenge aktiviteten skal pågå.
Tror med dette at barna kan bli mer selvstendige. Dette fordi at de tar sine egne avgjørelser, samtidig som de for anerkjennels av oss voksne på det. Dette er en bra læringserfaring å ta med seg, det å kunne stole på egne avgjørelser.

Det er dette som er og har vært den pedagogiske utfordringen under hele denne perioden. Hvor mye vi skal planlegge på forhånd, hvor mye vi skal styre barna, eller hvor mye barna skal bestemme selv. Hvor går grensen for medvirkning i læringsaktiviteter, og hvor går vi som voksne inn og styrer hele aktiviteten?

Dag 8 Male papptog

I dag har vi spilt videre på barnas innspill fra i går om å male toget. Vi tok med oss papptogene ut, og diverse nødvendig materiale. Barna viste fort interesse for maletilbudet. De barna som ønsket å male fikk mulighet. Vi valgte å la en liten gruppe male om gangen. Dette for å sikre nok tilgjengelige voksne for barna og nok ro og konsentrasjon om aktiviteten. Barna var engasjerte, de utforsket malingen med hendene, og de blandet farger. To av barna viste ikke noe særlig interesse for malingen, og det var helt i orden:)

En av de yngste så ut til å synes at utforsking av maling med hendene var mer meningsfylt enn selve malingen. Å male på bakken ble også testet ut:) Vi lot barnet utforske malingen. Barnet så ut til å like erfaringen med at en pensel med gul maling som røres rundt i rød maling gir oransj maling:)

Som kulturformidler ønsker vi å drive temaarbeidet om tog videre. Dette mener vi å ha oppnådd i dag. Aktiviteten var et konkret ønske fra barna. Vi ønsker også å gi alle barna mulighet til å delta. Vi kan vel si at det er et av læremålene for vår egen del. Vi ønsker selv å lære denne tankegangen og føle oss trygge på den som arbeidsmetode.

Personalet på avdelingen er med på å gjøre dette temaarbeidet lærerikt. De er svært samarbeidsvillige:) De er ikke redde for å prøve noe nytt, eller stille spørsmål ved egne handlinger. De lar oss prøve og feile, og stiller seg selv til disposisjon. Vi opplever et samarbeid preget av gjensidighet og respekt. Vi lærer av hverandre:)

Aktiviteten vi tilbød barna i dag kan kalles formingsaktivitet. Denne type aktivitet kan ofte preges av å være voksenstyrt og produktorientert. Ofte har voksne klare føringer hvor hvordan aktiviteten skal foregå, og hvordan produktet skal se ut. Vi mener ikke at føringer er negative, men man må tenke over hvorfor man har dem. En formingsaktivitet trenger noen føreringer etter vår mening. Vi valgte som tidligere nevnt å la en liten gruppe barn male av gangen. Vi gjorde det også slik at hver farge hadde hver sin pensel, så kunne barna bytte seg i mellom. Dette kan kanskje begrunnes ut i fra funksjonell fiksering, og at voksne har mer behov for system enn barn? Penselordningen skled litt ut på slutten, da barna fant det mer interesant å blande farger i stedet for å male. Men hva gjorde vel det? Satt på spissen ville vi ha frarøvet barna en læringsmulighet dersom vi hadde stoppet det. Da vi pratet sammen i forveien om aktiviteten var vi veldig klare på at det var barna som ønsket å male toget, og at de skulle få gjøre et på sin måte. Vi satt oss ingen mål for hvordan toget ville bli. Dette gjorde noe med vår tankegang, vi var ikke så styrende på barnas aktivitet som vi ville vært om vi hadde hatt et produktmål. Under aktiviteten pratet vi om hvor lett det er å havne i "grøften" med en slik formingsaktivitet. Selv opplevde vi at aktiviteten var preget av engasjement og konsentrasjon hos barna. Som voksne var vi tilgjengelige for barna, rolige, og vi lot barna male toget slik de ønsket. De barna som ville fikk mulighet. Vi var bevisste på føringene vi la for aktiviteten, og vi mener vi klarte å ivareta barns medvirkning i denne aktiviteten:)

Dag 7. Papptog

I dag har barna fått være med å lage tog av pappesker. Det hele begynte med at vi tok inn to flate pappesker på avdelingen. Dere tror rett, vist dere tror at ”det ble liv i leiren” da!! Alle ville se hva som skjedde, og vi spurte barna hva vi skulle lage av disse. Svarene kom fort: ”tooooog!”. Dette hadde nok en viss sammenheng med at de akkurat hadde lekt tog, og laget tog billetter. Leken gikk ut på at to barn satt seg på benene til en voksen. Den voksne beveget benene opp og ned samtidig som hun sang: tøffe tøffe toget... Barna hoppet opp og ned imens de smilte og lo. De uttrykte med hele kroppen at dette var morsomt. Flere barn strømmet til, og det ble ikke plass til alle. Dette løste den voksne med å tilby barna å lage billetter. Barna opplevde dette som meningsfylt, og fulgte med for å finne papir. Barna fikk hver sin røde rektangelformet billett med tegning av et tog. Før den humpete togturen startet igjen, ba den voksne barna om å vise billetter, som hun så "klippet" med en klesklype:)

Det som er gøy å se, er at når barna blir tilbytt noe nytt, her pappeskene, bygger de videre på den leken som de avsluttet noen minutter før. Her var det rett og slett barnas innspill og reaksjoner på det materialet som ble tilbudt, som påvirket hva vi skulle lage. Vi hadde på forånd diskutert at vist barna foreslo at vi skulle lage hytte, hus eller lignende av disse eskene, var det det vi kom til å gjøre. Det er akkurat i slike situasjoner man kan lytte til hva barna er opptatte av, også gjøre det som de foreslår. Det er dette jeg vil påstå er barns medvirking.
Faginnholdet som ble tilbudt her, er hva vi skal lage av to flate pappesker. Her var det nesten bare fantasien som satte grenser.
Etter en del om og men, litt armer og bein, og 2 ruller med tape stod to ferdige papp tog plassert midt på avdelingen. Barna hoppet selvfølgelig rett oppi. Men med en liten toddler kropp var det ikke så lett å stige over kanten, uten å ødelegge hele esken. ”Vi må ha dør”, var det ett av barna som foreslo. Slik ble det også. Med saks, og litt muskler var også dørene på plass. Læringserfaringene i denne situasjonen for barna er at de blir hørt og tatt på alvor. De ble med dette medhjelperer i denne aktiviteten. Også det å kunne utvikle noe sammen med barna, høre på hva de foreslår for så å prøve det ut i praksis, er med på å gi barna en god opplevelse av hele aktiviteten. Her kunne vi også lett ha gått i fellen, ved å lage alt ferdig på forhånd, på den måten vi tror barna kom til å like det, uten å spørre de først. Da ville barna blitt passive forbrukerer av et ferdigstilt produkt som de ikke hadde hatt noen medvirkning på.

Pedagogiske utfordringer som oppstod underveis var noen. Det første jeg tenker på er hvor mye man skal veilede eller styre barna uten at det ikke blir for mye. Det er en fin balansegang der på hvor mange føringer man kan legge uten at det ikke blir medvikning for barna. Dette synes jeg var litt vanskelig i forhold til at toget burde ha et lokomotiv. Her havnet vi nok litt i ”grøfta” ved at det var vi voksne som foreslo hvordan lokomotivet burde se ut. Vi glemte nok ikke å spørre barna, vi hørte bare ikke helt etter hva de foreslo. Hvorfor vi ikke gjorde det, har jeg ikke helt svaret på, men vi ble nok litt revet med vi også, det var jo så gøy. Lokomotiv med pipe ble det, noe som også ble kjempe populært. De kunne jo krype inn i det, under pipen, og gjømme seg der!
Alt i alt hadde vi en kjempefin tid sammen med barna deres i dag. Dette så vi helt tydelig ved at ALLE var med. Avdelingen var full av latter, lek og det var ingen som ikke ville være med.
Den ene ”vogna” ble totalt ødelagt, men heldigvis har vi noen ekstra. Så i morgen blir det etter barnas innspill maling av toget.

Dag 6 Minitogtur

I dag var vi så heldige å få lov til å besøke et av barna på avdelingen. Hjemme har de nemlig en miniatyrversjon av den lokale museumstogbanen:) Toget er laget slik at barna kan sitte i lokomotivet, og i vognene.

Vi hadde med oss fire barn. Vi ønsket å ta med de barna som ikke får mulighet til å bli med på togtur neste uke, slik at alle får en togtur om de ønsker. Ikke alle barna ønsket å være med i dag, et barn gav uttrykk for at han ønsket å bli igjen i barnehagen. Dette innspillet tok vi hensyn til , og barnet ble igjen i barnehagen.

Da vi kom frem til togbanen, var enkelte barn komfortable og ville sitte på med en gang. Andre barn var litt skeptiske, og hadde behov for å observere aktiviteten en stund, før de ønsket å bli med.

Togturen ga barna en konkret erfaring med tog. Det så ut til at barna hadde en fin opplevelse, de smilte fra øre til øre da de satt på i togvognene. Dette var tydeligvis veldig stas:) Barna hadde ikke noe særlig lyst til å gå ut av vognene da det var tid for å dra til barnehagen. Barna viste interesse for faginnholdet de ble tilbudt.

Når det gjelder barnas innspill, så tok vi hensyn til at et barn ønsket å bli i barnehagen, og at noen barn trengte mer tid før de ønsket å bli med på togturen. Vi ga barna muligheten til å handle i eget tempo. Dette var muligens en av forutsetningene for at turen ga barna en god opplevelse. Barna delta straks denne opplevelsen med resten av barnegruppen da vi kom til barnehagen.
Vi opplevde ikke noen særlige pedagogiske utfordringer i dag. Vi møtte barna på deres innspill, og turen var etter vår mening vellykket.

Vi som kulturformidlere ønsker at alle barna skal få mulighet til en konkret erfaring med tog. Noen av barna fikk muligheten i dag, andre vil få mulight neste uke.

Senere på dagen tok barna frem togbøkene, og kommuniserte at de ønsket å bli lest for:)

Dag 5 Til biblioteket

I dag var vi klare for tur til biblioteket. 5 barn, 2 studenter og 1 ansatt la i vei oppover Mosidmoen. I sekken hadde vi pakket tog bøker som skulle leveres tilbake, mat og drikke. Lunsjen skulle spises ute i skogen i dag. Forventningsfulle barn og voksne ble på biblioteket møtt av en kjempehyggelig dame som tok imot de leste bøkene av barna. Etter at bøkene var levert, var det tid for å finne nye bøker om tog vi kunne låne med tilbake til barnehagen. Det ble også tid til å kikke litt i andre bøker. Etter endt besøk gikk turen ut i skogen for å finne en plass til å spise den medbrakte nisten. Når magene var mettet var vi skjønt enige alle sammen at det skulle bli godt å komme tilbake til barnehagen igjen.



Barna har i dag møtt faginnholdet helt konkret. Gjennom bøkene om tog vi leverte, og gjennom de nye bøkene om tog vi lånte med oss tilbake til barnehagen. Ettersom vi også jobber med fagområdet nærmiljø og samfunn fikk de også her en veldig konkret erfaring. Både det og være på biblioteket, og ikke minst turen bort. Der snakket vi om Hunsfoss pipa, og hva de laget på denne bedriften. Noen visste det, mens for andre var det en helt ny erfaring. Også når vi kom til brannstoasjonen var det en opplevelse for barna å få kikket inn vinduene hvor brannbilene stod. Det er viktig for barna å bli kjent med og delta i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet, fordi dette gir en slags nærhet til plassen vi bor.

Barna var veldig forventningsfulle når vi skulle på biblioteket. Vi måtte flere ganger kikke i sekken for å se om vi hadde fått med oss alle bøkene vi skulle levere. Her ble barnas innspil og rekasjoner tatt på alvor ved at barna fikk oppgaven med å lever tilbake de lånte bøkene. Her er læringserfarigene mange, det å være forsiktige med lånte ting, at alt vi har lånt må leveres tilbake og prosessen på biblioteket ved det å leverer tilbake, og det å låne med seg.

Ellers inne på biblioteket var det interressant og oppservere barna. De var mye mere roligere, snakket lavt, og satt stille i en god halv time med bøker. De hadde tydeligvis fått med seg hvilkne etiketter som gjaldt her.
Barna fikk lese i den boken de hadde lyst til.Her var det barnas innspill som påvirket hvilke bøker vi leste høyt for dem. Men det som var tydelig var at de nye bøkene vi fant om tog, nok var de som var mest interressante.



Som kulturformidlere fremstod som at vi var der for å finne nye bøker om tog, noe vi også gjorde. Samtidig glemte vi ikke å se etter hva barna viste interresse for. Vi leste høyt for de i de bøkene de selv valgte, og noen av de bøkene vi valgte å låne handlet ikke om tog. Jeg vil derfor påstå at barna hadde en god opplevelse fra besøket. Dette var også tydelig fordi barna satt å leste så lenge som de gjorde, og det var ingen som antydet at de ikke trivdes og ville gå.
Her kommer vi også inn under det andre fagområdet vi jobber med: språk, kommunikasjon og tekst. Dette fordi barna fikk viderutviklet sin begrepsforståelse gjennom bøkene vi leste og utforsket. De fikk også opplevelsen av å bruke et litt mer variert språk, gjennom nye ord og begreper knyttet til bøkene.

På gåturen frem og tilbake tok vi det også i barnas tempo. De fikk plukket pinner og utforsket det de hadde lyst til i naturen. Her vil jeg påstå at barna fikk medvirke i både tempo, hvem de skulle gå sammen med, og hva vi skulle kikke på.

De pedagogiske utfordringene som oppstod, var egentlig ikke så mange. Dette tror jeg har en sammenheng med at vi ikke hadde noen fastlåste planer, og en fastlåst tid vi måtte være tilbake til. Barna fikk ta det i sitt tempo og på deres initiativ. Tror og håper på at barna merket denne "friheten" de hadde på denne utflukten. Det kunne i hverfall tyde på det. Det var ingen av barna som klaget på at de var verken trøtte, slitne, tørste eller sultne.






I går reflekterte vi litt rundt organiseringen vår anngående den elektriske togbanen. Vi opplever at dette ikke fungerer så godt som vi ønsker. Det har vist seg at for barna er det like gøy å utforske delene av togbanesettet som å kjøre toget. Barn foretrekker konkreter, og de er viktige for at barn skal gjøre seg erfaringer.

Mange barn samler seg rundt togbanen, og vi mener at barna ikke får tilstrekkelig ro og konsentrasjon til å leke med togbanen. Barna bruker mye energi på å sikre seg deler, og passe på at ingen andre tar delene. Vi bestemte oss derfor for å prøve en annerledes organisering. Barna spurte etter togbanen. Da fortalte vi barna at de som ønsket, kunne bli med opp på hemsen, og leke med togbanen. Vi tok med oss en gruppe på 3 barn. Dette fungerte mye bedre. Toganesettet inneholder 2 lokomotiver, og mange vogner. De som ønsket å kjøre tog fikk mulighet til det, og de som ønsket å utforske delene fikk den muligheten. Barna så ut til å få mer ro og konsentrasjon om aktiviteten. Denne organiseringen fører til at alle barn som ønsker, får muligheten til å prøve. To av barna uttrykte at de ønsket å bli med på hemsen. De gikk rundt og utforsket området litt, før de deretter ville gå nd på avdelingen. Toget vekket ikke noen spesiell interesse hos disse barna i dag. De ble fulgt ned på avdelingen igjen.

En av guttene har fått tilbud om å prøve togbanen flere ganger i løpet av uken. Han sitter ofte ved siden av og observerer. På spørsmål om han vil prøve, har han sagt nei. De gangene han har svart nei har vi vært nede på avdelingen, dette kan kanskje ha noe med avgjørelsen hans å gjøre. I dag ble an med opp på hemsen. Han satte seg ned, og observerte en liten stund. Han fikk så spørsmål om han ville prøve, og svarte ja:) Han satt seg ned ved transformatoren og prøvde toget. Aktiviteten foregikk på et roligere sted, med færre barn, og mer tid og ro til å konsentrere seg. Det kan hende dette var det som skulle til for at han ønsket å prøve.

Dag 4 "Finne toget...?"

"Finne toget...?" fikk vi spørsmål om i dag. Barna uttrykte tydelig at de ønsket å leke med togbanen. Dette fikk vi spørsmål om rett før vi skulle på pause. Vi bekreftet barnas ønske om å hente frem togbanen. Vi snakket med dem om at straks vi var ferdige på pase, så skulle vi hente togbanen med en gang. Vi kunne selvfølgelig hentet den før vi dro på pause. Tidligere erfaringer har vist oss at det er en fordel og være flere voksne til stede under denne aktiviteten. Dessuten ønsket vi å være til stede for å dokumentere barnas reaksjoner, og dele opplevelsen med dem. Vi valgte derfor å ette frem togbanen ettter pausen.

Da pausen var ferdig, og vi kom inn døren var det straks et barn som sa: Nå skal vi hente togbanen! Vi gikk opp på hemsen for å hente togabanen.Fem barn stod da nede ved porten til trappen og hoppet og ropte: Tog!. Barna kommuniserer interessen for tog med blikk, stemmebruk, og kroppsbevegelse. Interessen var iallefall til stede:)


Barna kom med noen innspill. De ønsket f.eks å legge andre leker oppi togvognene. Dette førte til ulike erfaringer. Enkelte gjenstander var for store, og andre passet fint og fulgte derfor med toget rundt banen. To av de yngste barna deltok også. De våknet etter at vi hadde tatt frem togbanen. Vanligvis trenger de en liten stund på å våkne før de setter i gang med lek. Dette var ikke tilfellet i dag. De oppdaget straks at noe nytt var tatt frem. De satt og observerte togleken litt for seg selv. De pekte deretter på togbanen, og lagde lyder. De uttrykte tydelig at de ønsket å prøve. Yngstemann så ut til å gjøre en liten oppdagelse. Han fulgte toget intenst med blikket, samtidig som han dreiet på bryteren til transformatoren. Han dreide bryteren helt til venstre, og oppdaget til sin store forbauselse at toget stoppet. Han smilte fra øre til øre, og dreide bryteren mot høyre igjen:) På dette tidspunktet hadde de eldste barna allerede lekt med togbanen en god stund, slik at de yngste så ut til å få mer ro og konsentrasjon om togabanen.

Når det gjelder pedagogiske utfordringer har vi merket at togbanen er veldig populær blant barna. Alle ønsker å få en bit av det:) Og alle helst ønsker de å sikre seg en bit å holde på. Dette er i orden for oss, vi vet at barn har behov for konkreter i læringssituasjoner. Den eneste negative siden med dette er at de som ønsker å kjøre med togbanen ikke alltid får konsentrere seg om dette, fordi tog og vogner plutselig blir plukket av banen av de som ønsker å utforske disse gjenstandene. En annen utfordring er å sørge for at alle får prøve like mye. Vi snakket sammen om dette i dag, og har kommet frem til at vi vil forsøke å ha togbanen på hemsen. På denne måten kan vi ta med oss noen få barn av gangen (kun dersom de selv ønsker det), slik at de kan få ro og konsentrasjon om togbanen. På denne måten vil det også være nok gjenstander til at de som ikke kjører toget, også har noe å utforske. Vi tror denne måten å organisere på også vil være med på å bevare togbanen litt mer. Den er populær- og får hard medfart av utforskende barn:)

Dag 3 "Æ vil au tegne tog"

Da er noe av dokumentasjonen på plass i gangen.
Barna spurte i går om vi snart skulle ta frem togbanen igjen. Vi hadde sett for oss å ta den frem i dag også, siden barna uttrykte en veldig interesse for den i går. Men dagen i dag har gått med til å klippe ut tog med vogner. Formålet med dette er å vise dere foreldre hva vi gjør om dagene i forbindelse med temaarbeidet. Vi knytter fagområder opp mot bilder av hva barna bedriver tiden med. Ta en ekstra titt på gulvet i gangen:)



Vi har hele tiden hatt et ønske om å dokumentere prosjektet på avdelingen. Siden temaarbeidet er tog, velger vi derfor å forme dokumentasjonen som tog med vogner.
Toget i gangen ble laget sammen med barna i ute tiden. Vi satte oss ned ved et bord og hadde med det nødvendige materialet. Det tok en stund før barna oppdaget oss, men når de gjorde det strømmet nesten alle til. Saks, limstifter, ark og tegneblyanter ble flittig brukt. På spørsmål til barna hva de ønsket å tegne, var svaret: "Toooog!".



Under prosessen var klipping det som fenget barna først. Etterhvert gav de uttrykk for at de også hadde lyst til å tegne. Vi ble påvirket av dette innspillet og hentet flere ark og tegnestifter. Barna var på denne måten med på å utvikle arbeidsmåten viderer.

Som kulturformidlere var vi bevisste på å lage dokumentasjonen slik at barna hadde muligheten til å delta. Å være kjappe og effektive er en kjent diskurs i barnehagen. Denne kunne vi selv lett ha havnet i ved å gjøre toget ferdig på forhånd hjemme.
Barnas læringserfaringer ved denne prosessen vil vi påstå var at de var hjertelige velkomne til å delta så lenge de selv ønsket.
Vi erfarte at det tok litt lengre tid, enn vi i utgangspunktet hadde trodd. Vi valgte derfor å opponere mot diskursen om å være kjappe og effektive. Barna trivdes veldig godt med det vi gjorde. Dette så vi fordi barna smilte, delte materiell og utsyr, lo og pratet. Dette gode fellesskapet rundt bordet kunne og ville vi ikke bryte opp!

Pedagogiske utfordringer med aktiviteten ute var nok at vi ikke hadde en fast plan. Før hadde vi nok fått litt panikk når ungene lå på bordet å tegnet, når arkene var over alt og fargeblyantene lå strødd i søyla under bordet. Det hele kunne endt med at vi hadde avbrutt hele aktiviteten, fordi dette strider mot hvordan det egentlig skal være. I dag merket vi at disse "forstyrrelsene" ikke bekymret oss, vi lo egentlig ganske godt når alt så ut som et kaos. Fokuset vårt var i stede rette mot barna og den gleden de uttrykte ved at de fikk lov til å gjøre det på sin måte, og det fellesskapet vi hadde med barna.

Fagområdene vi har fokus på:
1. Kommunikasjon, språk og tekst
Bordaktiviteten
videreutvikler sin begrepsforståelse (Pantograf- elektrisk tog)

2. Nærmiljø og samfunn
Utvikler tillit til egen deltakelse i og påvirkning av
fellesskapet. -Barna velger selv hvilke aktiviteter de vil
være med på av det vi tilbyr dem.
Erfare at alle mennesker uansett alder og forutsetninger,
inngår i og bidrar til barnehagens fellesskap. -De yngste
hadde under dagens aktivitet mere glede av å strø
fargestifter rundt enn å tegne som 3 åringene.

Dag 2. Elektrisk togbanesett

Etter "spillet" vårt på mandag, oppdaget vi at barna fortsatt var veldig interesserte i tog. Innspillenen og reaksjonene vi fikk fra barna tok vi på alvor, og introduserte derfor et elektrisk togbanesett.


Vi tok inn togbanensettet i en bag på avdelingen. Bare det i seg selv skapte spenning og nysgjerrighet. Da vi åpnet opp baggen var det en togstasjon som først dukket opp. "OIIIII" var kommentarene til barna. "Den va gammel!!"
Etter som flere ting dukket opp fra baggen var det om å gjøre for barna å sikre seg en gjenstand hver. Noen satte seg med ryggen vendt mot de andre barna for å være i fred med "sin" nye ting. Mens andre samlet bare så mange de fikk plass til i fanget. Barna fikk her lov til å bli godt kjent med hver nye gjenstand før vi gikk videre med å bygge banen.
Sammen, både barn og voksne ble vi kjent med begreper som togskinner, lokmotiv, passasjervogn, konduktør osv. Hadde vi ikke sett hva barna her var opptatte av, og bare sagt at de ikke fikk lov til å leke med de løse delene, hadde vi frarøvet de denne førstehåndserfaringen, og retten til å medvirke og utforske nye ting.
Etter endt førstehåndserfaring var delelysten til stede, og vi kunne begynne å bygge banen sammen med barna. Etter en del fomling med å få skinnene til å passe, samt ledninger som måtte repareres litt, fungerte togbanesettet. Barna satt som lys rundt banen og fulgte engasjerte med. Alle som hadde lyst fikk en etter en lov til å kjøre toget. Barna fulgte toget med intense og oppmerksomme blikk. De barna som valgte å ikke prøve satt like engasjerte og fulgte med som de som kjørte. Også her var vi opptatte av at barna bestemte selv om de ville være med eller ikke.





De pedagogiske utfordringene som oppstod var at vi på en fin og behagelig men likevel bestemt måte, måtte forklare barna at dette er en togbane vi har lånt. Derfor må vi være forsiktige med den samtidig som vi også kan leke med den. For det var jo det som var hensikten, å utforske og leke samtidig som vi måtte være forsiktige. Dette skjønte barna veldig fort, så da vi måtte dra hjem, og togbanen ble satt på hemsen var det ingen sure miner av den grunn. Spørsmålenen som kom var om vi kom til å ta den frem igjen. Dette viser jo bare at det var en veldig stor interesse for å leke mere med togbanesette.



Endringer som ble gjort undreveis var at vi egentlig hadde tenkt at togbanene skulle stå fremme hele tiden på avdelingen. Praktiske årsaker som å sette på plass avsporede tog,noe som er vanskelig for barna og voksne:) Vi tok derfor en beslutning om å sette bort togbanesettet på tidspunkter der voksne ikke har mulighet til å assistere barna.

Dag 1 "Se tog!"

Da er vi i gang:) Vi startet dagen med å henge opp en lapp om prosjektets fagområder og prosessmål. På denne måten har vi en påminnelse som vil hjelpe oss (studenter) og personalet i refleksjoner rundt temaarbeidet. Lappen inneholdt også bilde av et tog, noe som vekket interessen hos ett av barna som satt ved bordet. ”Se tog! Det er tog!”
Etter første måltid ble tre bøker om tog lagt frem på et bord på avdelingen. Barna viste straks interesse for disse. Tre av barna satt seg ned på et roligere sted, og leste i bøkene. De uttrykte også et ønske om at de voksne skulle lese teksten i bøkene. I dag har noen av barna vist interesse for faginnholdet vi har blitt tilbudt. Vi har fokus på at ingen må delta, men at alle skal ha mulighet.


Vi valgte å utføre et ”spill” for barna etter hvilestunden. Dette gjorde vi fordi få barn hadde kommet til barnehagen da vi i utgangspunktet hadde tenkt å gjennomføre ”spillet”. Vi ønsket at så mange som mulig skulle få mulighet til å delta. Spillet gikk ut på at vi ”spilte ut” praksisfortellingen som vi har basert temaarbeidet på. Vi satt oss ned på gulvet sammen med et barn. Vi tømte ut en kasse med togbanedeler, og begynte å bygge togbane. Vi gjennomførte ingen samling med barna i forkant. Grunnen til dette er at vi da kunne ha innskrenket barnas mulighet til å medvirke. Etter hvert strømmet flere og flere barn til. Togbanen vokste, og til slutt endte det med at 6 barn var delaktige. Vi tok utgangspunkt i barnas interesser for tog, og lekte med det sammen med barna.


I dette ”spillet” mener vi at barna gjorde læringserfaringer med at de selv kan velge om de ønsker å delta eller ikke. I forhold til spillet gjorde vi noen endringer. Vi hadde i utgangspunktet tenkt å spille ut praksisfortellingen ved å herme etter hverandre. Da vi kom inn på avdelingen var barna allerede godt i gang med togbanelek, så vi bestemte oss av den grunn for å sette oss ned og bygge. Vi spilte videre på barnas initiativ i stedet for å avbryte dem. Å avbryte barna ville vært i strid med grunnideen til temaarbeidet, barns medvirkning. Her opplevde vi at vi lett kunne havnet i ”grøften”, siden vi allerede hadde en liten ide om hvordan vi ville utføre spillet. Vi kunne lett ha avbrutt barna, og havnet i en formidlingspedagogisk tradisjon. Etter vår mening kan forberedelser ha to sider. De er viktige for å kunne improvisere, men de kan også føre til fastlåste rammer - som kan innskrenke barnas mulighet til medvirkning. Å finne denne balansen er utfordrende, men også spennende:)