Dag 13. Togtur til byen, og siste dag av temaarbeidet....

Da vi kom til barnehagen i dag morges var barna som skulle på togtur veldig ivrige. Det ble mye snakk om togtur etter vi var tilbake med første gruppe i går. Barna pratet om hva de hadde sett på togturen, lekte med togsettet og brukte begrepstavlen, og dette var nok med på å styrke forventningene til barna vi hadde med oss i dag.

Været vi fikk i dag var stikk motsatt av i går. Det regnet og var litt kjølig. Vi bestemte oss av den grunn for å møte opp ved toget litt senere, og heller spise niste på jernbanestasjonen i byen. Barna var veldig engasjerte. De pratet om tog, hva som kunne skje på toget, hvordan vi skulle komme oss dit, hvem som skulle med. De sprang mot porten da vi var klare for å gå. I dag hadde vi med oss fem barn, ett mindre enn i går. Også i dag var barna stille og konsentrerte under togturen. Bortsett fra en av guttene som hadde mange spørsmål om tog. Var dette et passasjertog eller et godstog lurte han...Det så ut som om barna mottok mange inntrykk i dag. Barna fikk utdelt billettene sine, og det var stor stas:) Disse holdt barna i hånden til vi kom tilbake til barnehagen:) Været gjorde at turen ble annerledes enn i går, men absolutt like vellykket. I stedet for å kikke rundt i byen, ble vi på jernbanestasjonen. Vi spiste på cafeen, og gikk senere for å utforske ventehallen. Disse stolene var spennende for barna. De henger sammen på en rekke, og som barna selv oppdaget så vugger de ganske godt frem og tilbake når man småhopper på dem.



Barna var også veldig opptatte av bussen. De viste at vi skulle ta en gul buss tilbake til barnehagen, og de er det ganske mange av i byen. De spurte stadig om det var "den" bussen vi skulle ta, når det kjørte en forbi. Barna så ut til å like bussturen også. De kommenterte hver gang bussen stoppet. "Nå stoppa an igjen". "Oi, så mange som kom på" fikk vi også høre. På bussturen fikk barna også se hvor togskinnene går. Ved flere anledninger kjører bussen ved siden av jernbanelinjen. Vel tilbake i barnehagen delte barna opplevelsen sin med de andre. Et av barna videreførte en erfaring hun gjorde i dag, til leken. Hun hentet legofigurer som hun stilte opp på rad, og fant frem et rekkverk. Hun satte en bygning bak rekkverket. "De venter på toget", sa hun bestemt. Akkurat slik vi hadde gjort noen timer i forveien.


Barna engasjerte seg i faginnholdet vi tilbød dem. Barna som fikk mulighet til å bli med på togtur, valgte å benytte seg av den. Som kulturformidlere hadde vi voksne et ønske om å tilby barna en konkret erfaring med tog. Temaarbeidet har pågått i to og en halv uke, og vi ønsket å gi barna en konkret erfaring med det de har vist interesse for.

Når det gjelder pedagogiske utfordringer blir mye likt som i går. Billettbestilling i forkant, og ikke minst å avgjøre hvem som skulle få muligheten var en av de store utfordringene. Ellers har vi virkelig fått klødd oss i hodet med tanke på barnesete montering:) Det virker som at hvert enkelt sete har sin særegne monteringsmetode. Men, vi rakk toget, og barna så ut til å ha opplevd en dag med mange opplevelser.



I dag var også vår siste dag med temaarbeidet, og aller siste dag med praksis i førskolelærer utdanningen. Det var vemodig. Denne perioden har gått så utrolig fort..! Vi avsluttet praksisen med togsjokoladekake:) Og den var god!

Praksisperioden har vært enormt lærerik for vår del. Vi har fått erfaringer med barns medvirkning i læringssituasjoner, og vi har blitt bedre til å tenke: Hvorfor ikke? Og: er det barns medvirkning i det vi gjør nå?
Personalet har vært helt fantastiske. De er ikke redde for å prøve noe nytt,og de tar ikke seg selv høytidelig i det hele tatt:) Det er ekstra motiverende for oss som studenter å være på en avdeling der man blir tatt på alvor, og hvor alle kan komme med innspill som vil bli hørt.

Foreldrene har vi ikke truffet så mange ganger, grunnet tidspunktet vi er på avdelingen. Vi har vært der mellom 9 og 2 for å kunne ta i bruk denne kjernetiden til temaarbeidet. Foreldrene har stilt seg positive til dette temaarbeidet, og togturen:) Det setter vi veldig pris på.
Det er leit at denne praksisperioden er over. Vi har lært utrolig mye, og hatt mange fine opplevelser sammen med barn og voksne. Vi har blitt utfordret på vår egen tankegang og holdninger, og avslutter dette temaarbeidet med enda mer kunnskap om barns medvirkning. Nå gjenstår rapportskriving frem til slutten av mai måned. Ved hjelp av denne bloggen har vi tatt vare på mye nyttig informasjon til rapporten.

Takk for oss! :)

Dag 12. "Nå kommer toget"

Denne praksis perioden går mot slutten. I den anledning tilbydde vi 6 barn å reise et lite stykke av Sørlandsbanen. Da spørsmålet kom var det ingen av barna som svarte nei. Alle ville være med.
Vi var bevisste på at det var vi voksne som foreslo denne turen. Vi tilbydde de et faginnhold som selvfølgelig var ut ifra den interessen barna har vist. Vår mening var å gi barna en konkret erfaring av hva hele denne praksisperioden har bygget på: Tema tog.
Den første etappen gikk med bil til tog stasjonen. Der ble 6 forventningsfulle barn stående å vente 3 kvarter før toget skulle komme (det gjelder å være ute i god tid:)). Her måtte vi forandre litt på det opplegget vi i utgangspunktet hadde tenkt. Opplegget vårt var i spise ved endestasjonen, men siden vi hadde så god tid, bestemte vi oss for å spise før vi gikk om bord. Etter at maten var vell nede i magen, stilte vi oss på perrongen. Tuuut tuuut hørte vi, og toget kom. Etter litt om og men var vi på plass i setene våre. Alle rigget seg til og vi voksne var klare for å svare på alle spørsmålene som måtte komme. Men slik ble det ikke. Barna satt helt stille i full konsentrasjon og bare kikket med en halv åpen munn. Her var det mange nye inntrykk som måtte oppleves. Læringserfaringene for både oss voksne og barna var her enorme. Barna oppserverte toget som kjørte inn i tunnelen, ut av tunnelen, over bro, konduktøren som tok i mot billettene, dører som gikk opp og alle de fremmede menneskene som satt i hvert sitt sete. Vi voksne læret at barna trenger tid til å oppleve, at spørsmålene mest sannsynlig kommer ved en senere anledning, vi bare må smøre oss med tålmodighet.




Vell fremme ved ende stasjonen fikk barna her tid til å utforske det de hadde lyst til. Vi kikket på toget vi hadde kjørt med, fant ut at tog skinnene var litt større enn de som barna lekte med i barnehagen, studerte perrongen og så når toget reiste igjen. Til slutt gjenstod det bare å kikke inne på selve stasjonen. Det er akkurat dette som er så genialt når man tar med seg en liten gruppe med barn på tur. Man for tid og anledning til å spille med på innspillene som barna kommer med underveis. Dette viste seg også når vi var ferdige på stasjonen og gikk for og inspiserer byen litt. Her var det både heisekraner, gravemaskiner, rør og fontener barna viste interesse for å utforske. Det var helt utrolig å se gleden og fryden barna gav uttrykk for når de fikk tid og anledning til å se nærmere på det som interesserte de akkurat her og nå. Det er ikke bare i de formelle læringssituasjonen barna lærer, man må aldri glemme den uformelle læringssituasjonen, som i de fleste tilfellene er på barnas initiativ.
Veien tilbake til barnehagen skulle foregå i buss. Dette var selvfølgelig også ett av de store høydepunktene denne dagen. Seks barn og fire slitne voksne fikk plass og nesen vendte hjemover. Også her var barna ganske så tause. Dette kan nok forklares med at de for det første var trøtte, og for det andre at også her var det som på toget, mang nye inntrykk.
Ved ankomst barnehagen begynte spørsmålene å komme fra barna . Da hadde mest sannsynelig inntrykkene satt seg litt dypere. Enkelte gikk også bort til begrepstavlen for å vise bilder av det de hadde opplevd.
Pedagogiske utfordringer var nok organiseringen i forkant av turen. Her tenker jeg på planleggingen av hvor mange barn man skal ta med, hvilke barn man skal ta med, hvem voksne og bestilling av diverse billetter.
Man kan vel i ettertid diskuterer barnas medvirkning i en slik aktivitet. Men som sagt bygget denne turen på hva barna har vist interesse for, selv om de ikke direkte har foreslått tog tur. Barna kunne også fått delta mer aktivt i planleggingen av turen. Med våre 13 dager i praksis denne perioden har vi vært nødt til å organisere enkelte aktiviteter utenfor barnehagen, og slik ble det denne gangen, med denne turen.

Dag 11. Begrepstavle

I dette temaarbeidet har vi valgt å ha fokus på 2 fagområder: Nærmiljø og samfunn, og Språk, kommunikasjon og tekst. Aktiviteten vi tilbød barna i dag kan knyttes opp til sistnevnte fagområde i rammeplanen. Ett av prosessmålene i dette fagområdet sier at: barnehagen skal bidra til at barna videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd.

I dag tok vi med oss noen av barna opp på hemsen til det elektriske togbanesettet. Barna fikk selv bestemme om de ønsket å bli med. Vi hadde ikke mulighet til å ta med alle. Barna som ble med på hemsen valgte selv hva de ville leke med. Vi tok bilder av gjenstandene som barna viste interesse for. Disse bildene skrev vi ut senere på dagen. Bildene ble laminert og vi skrev ut lapper med navn på hver gjenstand. Barna som ønsket det, var med på å henge opp bildene og lappene. Et av barna mente vi måtte henge den opp på veggen. Begrepstavlen fikk plass under trappen,i barnas høyde. Bildene og lappene er festet med tavletyggis, og barna kan ta dem av og flytte på dem slik de selv vil. Selve påfestingen av lappene ble litt voksenstyrt, for at bildene skulle få tilhørende navn.

Barna viste interessse for bildene. De førte til snakk om togbanen, og hvor den har vært plassert. Barna kikket lenge på bildene, før vi festet dem til tavlen. Gjennom temaarbeidet har barna fått førstehåndserfaringer med dette togsettet. Det er ikke noe mål at barna skal kunne alle ordene. Vi har tatt i bruk disse ordene i lek med barna, og vi ønsker at de skal få muligheten til å kjenne på og bruke disse ordene. Men vi krever ikke at de skal kunne dem. Dette målet er som sagt et prosessmål, og ikke et læringsmål slik vi finner i skolen.

Dag 10. Togtur til Nepal

For en interessant dag!
Barna har i tillegg til temaarbeid om tog, også et temaarbeid om en gutt fra Nepal. I dag tenkte vi å ta i bruk papptogene og knytte det til det andre temaet.Barna leker mye med papptogene, og de viser også interesse for temaarbeidet om gutten fra Nepal. Hensikten var å basere denne aktiviteten på barnas innspill, og sikre barns medvirkning. Jeg tenkte at denne aktiviteten ville bli utfordrende med hensyn til barns medvirkning. Aktiviteten var ment som en innledning til en samling. Bare dette legger føringer. Vi ønsket å "kjøre" tog til Nepal. Barna ga IKKE uttrykk for dette på forhånd. Så folkens: vi har kjørt i grøfta! Barns medvirkning betyr som tidligere nevnt ikke at barna skal bestemme alt, men de skal ha mulighet til å medvirke. Jeg tenkte at denne innledningen ville gå fint, siden vi satt på en sang som barna forbinder med disse samlingene. Dette fikk motsatt effekt, da barna gikk rett til samling og satt seg. De forstod ikke helt hvorfor de så skulle sitte i papptogene, og det forstår jeg veldig godt i ettertid. Så den ideen var ikke nøye gjennomtenkt fra min side.

Jeg tenker at mye spilte inn på denne aktiviteten. Bruk av sang fikk motsatt effekt, jeg var heller ikke tydelig nok som leder. Jeg var redd for at om jeg styrte for mye så ville jeg sette grenser for barns medvirkning. Aktiviteten viste at barna hadde trengt en tydeligere leder. Så dette var en utfordrende aktivitet å tilby barna. Det endte med at jeg måtte inn og styre mye, hensikten for aktiviteten var å innlede til samling, så dette satt allerede noen rammer. Barna fikk mulighet til å velge om de ville bli med, de som ville fikk en billett til Nepal. Barna valgte å delta, men de gikk fort lei. Lite forberedelse av barna og for mye voksenstyring av leken var nok med på å kjøre denne aktiviteten i grøfta. Jeg forstår godt at barna ikke opplevde dette som veldig interessant.

Måten det ble gjennomført på kunne nok vært bedre med tanke på barns medvirkning. Barna var ikke veldig forberedt på hva som skulle skje, og det ble fort formidlingspedagogikk for å ro det i land. Barna gikk fort lei. Det er det fine med denne aldersgruppen: om man tilbyr dem noe de ikke er interessert i, så går de:) De blir ikke sittende bare for å være hyggelige. Det var interessant å gjennomføre noe som barna ikke var så interessert i. Ideen kom ikke fra noen av barna, men fra voksne som tenkte at dette var lurt. Mangel på lytting til barnas interesser gjorde at dette ikke ble vellykket. Men det fine med å "kjøre i grøfta" på denne måten, er at man får mye materiale og reflektere over. Temaarbeidet har gått bra så langt, vi har vært veldig bevisste på å sikre barns medvirkning i aktivitetene vi tilbyr barna. Men vi lærer også av våre feiltrinn. Jeg føler i hvertfall jeg har lært mye i dag:)

Senere på dagen gikk det litt bedre. Vi rullet ut papir på gulvet og la frem fargesaker. Det å kunne tegne på "gulvet" så ut til å være spennede. Mange barn srømmet til. Og mange valgte å tegne tog:) Barna tegnet, og noen uttrykte etterhvert at nå var de ferdige. Det som er gøy å se er at barna vet at de har mulighet til å medvirke. I begynnelsen av temaarbeidet så de spørrende på oss og lurte på om de kunne avslutte aktiviteten. Vi er jo voksne som ikke er der til vanlig, så det har nok mye og si. Nå er de mer trygge og bestemte når de sier: Jeg er ferdig.
Etter tegneaktiviteten var det tre barn som valgte å bygge togbane:)


Den virkelige pedagogiske utfordringen i dag var det temaarbeidet omhandler. Nemlig barns medvirkning i læringsaktiviteter.

Dag 9. På barnas initiativ

Flere av dagene har vi vært nødt til å tilby barna faginnhold fra "idesekken" vår. Barna har ikke gitt oss klare indikasjoner på aktiviteter de ønsker seg i forhold til temaarbeidet. I dag derimot spurte ett av barna flere ganger om å få komme opp på hemsen for å kjøre med den elektriske togbanene. Vi tok dette barnets innspill og initiativ på alvor, som ble med på å påvirke innhold denne dagen. Og som alltid når ett barn har lyst til noe, er det som "ringer i vann". Da vil alle de andre også. Det var faktisk det som var tilfellet, alle barna var etter tur og orden oppe på hemsen for å kjøre med toget. Noen kjørte bare en runde eller to, mens andre nesten ikke fikk nok. Det var barna som bestemte hvor lenge de ville holde på. Tror barna her følte at de fikk medvirke i denne aktiviteten, fordi den var på deres initiativ og de fikk bestemme selv hvor lenge de ville holde på med denne aktiviteten.






Det som er interessant å se, er at det er like spennende for de yngste, som for de eldste barna. Man kan stille seg spørsmålet om hvorfor det er slik? Nok en gang tror jeg svarte er at barna selv få bestemme om det har lyst til aktiviteten, og hvor lenge det vil holde på. Her er det ingen av de voksne som går inn og bestemmer hvem som skal, eller hvor lenge aktiviteten skal pågå.
Tror med dette at barna kan bli mer selvstendige. Dette fordi at de tar sine egne avgjørelser, samtidig som de for anerkjennels av oss voksne på det. Dette er en bra læringserfaring å ta med seg, det å kunne stole på egne avgjørelser.

Det er dette som er og har vært den pedagogiske utfordringen under hele denne perioden. Hvor mye vi skal planlegge på forhånd, hvor mye vi skal styre barna, eller hvor mye barna skal bestemme selv. Hvor går grensen for medvirkning i læringsaktiviteter, og hvor går vi som voksne inn og styrer hele aktiviteten?

Dag 8 Male papptog

I dag har vi spilt videre på barnas innspill fra i går om å male toget. Vi tok med oss papptogene ut, og diverse nødvendig materiale. Barna viste fort interesse for maletilbudet. De barna som ønsket å male fikk mulighet. Vi valgte å la en liten gruppe male om gangen. Dette for å sikre nok tilgjengelige voksne for barna og nok ro og konsentrasjon om aktiviteten. Barna var engasjerte, de utforsket malingen med hendene, og de blandet farger. To av barna viste ikke noe særlig interesse for malingen, og det var helt i orden:)

En av de yngste så ut til å synes at utforsking av maling med hendene var mer meningsfylt enn selve malingen. Å male på bakken ble også testet ut:) Vi lot barnet utforske malingen. Barnet så ut til å like erfaringen med at en pensel med gul maling som røres rundt i rød maling gir oransj maling:)

Som kulturformidler ønsker vi å drive temaarbeidet om tog videre. Dette mener vi å ha oppnådd i dag. Aktiviteten var et konkret ønske fra barna. Vi ønsker også å gi alle barna mulighet til å delta. Vi kan vel si at det er et av læremålene for vår egen del. Vi ønsker selv å lære denne tankegangen og føle oss trygge på den som arbeidsmetode.

Personalet på avdelingen er med på å gjøre dette temaarbeidet lærerikt. De er svært samarbeidsvillige:) De er ikke redde for å prøve noe nytt, eller stille spørsmål ved egne handlinger. De lar oss prøve og feile, og stiller seg selv til disposisjon. Vi opplever et samarbeid preget av gjensidighet og respekt. Vi lærer av hverandre:)

Aktiviteten vi tilbød barna i dag kan kalles formingsaktivitet. Denne type aktivitet kan ofte preges av å være voksenstyrt og produktorientert. Ofte har voksne klare føringer hvor hvordan aktiviteten skal foregå, og hvordan produktet skal se ut. Vi mener ikke at føringer er negative, men man må tenke over hvorfor man har dem. En formingsaktivitet trenger noen føreringer etter vår mening. Vi valgte som tidligere nevnt å la en liten gruppe barn male av gangen. Vi gjorde det også slik at hver farge hadde hver sin pensel, så kunne barna bytte seg i mellom. Dette kan kanskje begrunnes ut i fra funksjonell fiksering, og at voksne har mer behov for system enn barn? Penselordningen skled litt ut på slutten, da barna fant det mer interesant å blande farger i stedet for å male. Men hva gjorde vel det? Satt på spissen ville vi ha frarøvet barna en læringsmulighet dersom vi hadde stoppet det. Da vi pratet sammen i forveien om aktiviteten var vi veldig klare på at det var barna som ønsket å male toget, og at de skulle få gjøre et på sin måte. Vi satt oss ingen mål for hvordan toget ville bli. Dette gjorde noe med vår tankegang, vi var ikke så styrende på barnas aktivitet som vi ville vært om vi hadde hatt et produktmål. Under aktiviteten pratet vi om hvor lett det er å havne i "grøften" med en slik formingsaktivitet. Selv opplevde vi at aktiviteten var preget av engasjement og konsentrasjon hos barna. Som voksne var vi tilgjengelige for barna, rolige, og vi lot barna male toget slik de ønsket. De barna som ville fikk mulighet. Vi var bevisste på føringene vi la for aktiviteten, og vi mener vi klarte å ivareta barns medvirkning i denne aktiviteten:)

Dag 7. Papptog

I dag har barna fått være med å lage tog av pappesker. Det hele begynte med at vi tok inn to flate pappesker på avdelingen. Dere tror rett, vist dere tror at ”det ble liv i leiren” da!! Alle ville se hva som skjedde, og vi spurte barna hva vi skulle lage av disse. Svarene kom fort: ”tooooog!”. Dette hadde nok en viss sammenheng med at de akkurat hadde lekt tog, og laget tog billetter. Leken gikk ut på at to barn satt seg på benene til en voksen. Den voksne beveget benene opp og ned samtidig som hun sang: tøffe tøffe toget... Barna hoppet opp og ned imens de smilte og lo. De uttrykte med hele kroppen at dette var morsomt. Flere barn strømmet til, og det ble ikke plass til alle. Dette løste den voksne med å tilby barna å lage billetter. Barna opplevde dette som meningsfylt, og fulgte med for å finne papir. Barna fikk hver sin røde rektangelformet billett med tegning av et tog. Før den humpete togturen startet igjen, ba den voksne barna om å vise billetter, som hun så "klippet" med en klesklype:)

Det som er gøy å se, er at når barna blir tilbytt noe nytt, her pappeskene, bygger de videre på den leken som de avsluttet noen minutter før. Her var det rett og slett barnas innspill og reaksjoner på det materialet som ble tilbudt, som påvirket hva vi skulle lage. Vi hadde på forånd diskutert at vist barna foreslo at vi skulle lage hytte, hus eller lignende av disse eskene, var det det vi kom til å gjøre. Det er akkurat i slike situasjoner man kan lytte til hva barna er opptatte av, også gjøre det som de foreslår. Det er dette jeg vil påstå er barns medvirking.
Faginnholdet som ble tilbudt her, er hva vi skal lage av to flate pappesker. Her var det nesten bare fantasien som satte grenser.
Etter en del om og men, litt armer og bein, og 2 ruller med tape stod to ferdige papp tog plassert midt på avdelingen. Barna hoppet selvfølgelig rett oppi. Men med en liten toddler kropp var det ikke så lett å stige over kanten, uten å ødelegge hele esken. ”Vi må ha dør”, var det ett av barna som foreslo. Slik ble det også. Med saks, og litt muskler var også dørene på plass. Læringserfaringene i denne situasjonen for barna er at de blir hørt og tatt på alvor. De ble med dette medhjelperer i denne aktiviteten. Også det å kunne utvikle noe sammen med barna, høre på hva de foreslår for så å prøve det ut i praksis, er med på å gi barna en god opplevelse av hele aktiviteten. Her kunne vi også lett ha gått i fellen, ved å lage alt ferdig på forhånd, på den måten vi tror barna kom til å like det, uten å spørre de først. Da ville barna blitt passive forbrukerer av et ferdigstilt produkt som de ikke hadde hatt noen medvirkning på.

Pedagogiske utfordringer som oppstod underveis var noen. Det første jeg tenker på er hvor mye man skal veilede eller styre barna uten at det ikke blir for mye. Det er en fin balansegang der på hvor mange føringer man kan legge uten at det ikke blir medvikning for barna. Dette synes jeg var litt vanskelig i forhold til at toget burde ha et lokomotiv. Her havnet vi nok litt i ”grøfta” ved at det var vi voksne som foreslo hvordan lokomotivet burde se ut. Vi glemte nok ikke å spørre barna, vi hørte bare ikke helt etter hva de foreslo. Hvorfor vi ikke gjorde det, har jeg ikke helt svaret på, men vi ble nok litt revet med vi også, det var jo så gøy. Lokomotiv med pipe ble det, noe som også ble kjempe populært. De kunne jo krype inn i det, under pipen, og gjømme seg der!
Alt i alt hadde vi en kjempefin tid sammen med barna deres i dag. Dette så vi helt tydelig ved at ALLE var med. Avdelingen var full av latter, lek og det var ingen som ikke ville være med.
Den ene ”vogna” ble totalt ødelagt, men heldigvis har vi noen ekstra. Så i morgen blir det etter barnas innspill maling av toget.